Sted: Tysnes og Fitjar
Regi ved: Regionlaget Hordaland Sogelag
Vertskap; Tysnes Sogelag og Fitjar Sogelag
Referent: Ågot Gammersvik
Last ned pdf av referatet

Laurdag 31. mai
Alle utsendingane møttest på det gamle Tinghuset i Uggdal, der Tysnes sogelag var vertskap og leiaren Sigurd Bjordal tok imot og viste oss inn i storstova. Varaordførar Bjarne Borg opna arrangementet og yngste oss velkomne til kommunen. Tysnes Bondekvinnelag serverte velsmakande betasuppa til lunsj. Vi vart oppvarta av tre unge jenter, som hadde starta eiga bedrift på Tysnes.
Etter kaffi og kaker fekk vi foredrag av Atle Tornes om utvandring til Amerika. Det var stor utvandring frå Tysnes, men mange kom også attende til øya. Enkelte reiste fram og attende over Atlanteren, medan kone og familien var att heime.

Etter maten vart det omvisning i den lokale museumssamlinga i Gamle Tinghuset frå 1910. Olav Skjelvik fortalde både om samlinga og om gjenstandar og kleda i samlinga. Her var også minne, foto og gjenstandar frå Amerika-fararane, og dei mange sjøfolka som kom frå Tysnes. Vi fekk også høyra soga om visa «Anne Knutsdotter», ei norsk vise som har glidd inn i folkevisetradisjonen vår. Teksten kjem frå teaterstykket «Han har det strengt» fra 1865, som er skrive av bergensaren Claus Pavels Riis, som på denne tida var proprietær på Tysnesøy. Museet hadde ei eiga samling av Claus Pavels Riis sine skrifter, vel forvart i eigen monter.
Vi drog vidare på busstur rundt på øya med Olav Skjelvik og Sigurd Bjordal som guidar. Det vart ikkje tid til så mange stopp på turen, men vi fekk høyra om historie og kulturminner på Tysnes.

Njardarlog er det gamle namnet for øya Tysnes. Namnet vert knytta til harudane si innvandring på Vestlandet i bronsealder eller eldre jarnalder og deira dyrking av grødegudinna Nerthus, som seinare vart til guden Njord. Andre lokale namn frå denne tidsepoken, Godøy, Lunde, Vevatn, Hovland, Onarheim og truleg Helland (Helgaland) har såleis samanheng med den sentrale dyrkinga av Njord, som hordane knytte til Tysnes. Nemninga Njardarlog for hovudøya Tysnes stod ved lag til reformasjonen i 1530, og levde sidan vidare i folketalen fram til våre dagar.

Vi kjørte gjennom Lunde-bygda, som har ein historie som går langt attende i tid. Det er mellom anna gjort steinalderfunn i Gripne, der vi veit at det har vore busetting sidan bronsealderen. Det er fleire myter knytt til Vevatne og Vevatnevatnet, det heilage vatnet, som vert rekna som det mest sannsynlege staden for dyrking av den førhistoriske guden Njord.
Olavsgildet – var ein brorskap som samla folk frå store delar av Sunnhordland og Hardanger i mellomalderen. Olavsgildet fann stad på Tysnes. Gilde vart innført i Norge av kong Olav III Haraldsson Kyrre (1050 – 1093. Konge 1067 – 1093) Gilde var foreiningar eller selskap på katolsk, kristeleg grunnlag som heldt sammenskuddslag til nytte og glede for medlemmene.. Her er gjort nokre funn langs den gamle prosesjonsvegen frå Uggdal til Onarheim, mellom anna ein ljosestake som står på museet. Hordaland sitt fylkesvåpen med to økser og ei krona over, kjem frå eit segl som vart funne etter Olavsgildet på Tysnes. Dei to øksene finn ein òg att i Tysnes sitt kommunevåpen.
Årbakka Handelsstad er ein gamal handelsstad frå1898, med handelsbu, smie og sjøbu. Smie og sjøbu måtte byggjast nye etter brann i 1929. Her har vore dampskipsekspedisjon og postkontor fram til 1960, då handelsverksemda var flytta opp til hovudvegen. Bygningane står innvendig og utvendig omlag slik dei var i 1930-åra.
Onarheim kyrkje vert første gongen nemnd i skriftlege kjelder i 1327, men mellomalderdelen må ha vore eldre. I 1820 vart kyrkja rive, berre koret stod att. Fram til den noverande kyrkja vart bygd i 1893, låg dei gamle steinmurane rundt ei lita steinkyrkje utan tårn. I den tida Onarheims gildet eksisterte, var kyrkja også gildet si kyrkje. Ho må såleis ha stått sentralt under olsokfeiringa, og skal då også ha bore namnet Olavskyrkja, vigd til Olav den heilage.
I 2011 vart kyrkja kulturkyrkje i Tysnes, og her er no «Spelet om Olavsgildet» sett opp, forfatta av den kjende forfattaren Johannes Heggland (1919-2008).

Kalkomnen som står i Flakkavågen i dag, ble bygd kring 1872. Dette er en kolfyrt omn. Men sjølve kalkbrenninga starta opp mykje tidligere. På dei fleste gardane her var det i eldre tid ein kalkomn nede i fjøra, og dei reknar med ca. 20 omnar i alt. Den første registrerte kalkleveransen til Bergenhus slott blei registrert allereie i 1516/17 av Gunnar på Flakke, og dei reknar at det var kalkomn her også i mellomalderen. Det har vore kalkomn i bruk her like til 1900/1901, og truleg med om lag 8-10 karar i arbeid på det meste.
Det var ei svovelkisgrue på Tysnes i området Selvågen, som var i drift i 1880-åra, og som Det Bergenske Grubeselskab åtte.. Denne grua vart også driven av Norske Svovelgruber A/S fra omkring 1916, med 20 ansatte. Det er råd å besøkja denne grua ved seinare høve.
Vi takka Olav Skjelvik, æresmedlem i laget, og leiar Sigurd Bjordal i Tysnes Sogelag for god mottaking og ein spanande tur gjennom Tysnes og bygdene her.
Deretter køyrde alle deltakarane i privatbilar til Hordanes ferjekai og tok ferja over til Jektevik, og vidare til Fitjar fjordhotell for middag og overnatting.


Sundag 1. juni
Vi treivst godt på Fitjar fjordhotell, der frukost vart servert frå kl. 07, med godt utval av gild mat. Etter frukost møttest vi i Fitjar Kultur- og Idrettshus for årsmøte i Hordaland Sogelag. Det er skrive eigen protokoll frå årsmøtet, som er utsendt til sogelaga, og vert lagt inn på
vår nettside hordalandsogelag.no.
Kl. 11.30 møtte vi Christer Steward Aarbø, leiar i Fitjar Sogelag, som tok imot oss. Saman med Kjetil Rydland leia dei turen gjennom tettstaden Fitjar, fortalde om endringar og ombyggingar av sentrum, der det i dag bur omlag 2000 menneske. Like nedanfor kongsgarden ligg noverande Fitjar kyrkja frå 1867. Her har truleg vore kyrkje alt i mellomalderen, men ruinane etter denne er ikkje synlege i dag.


Håkonarparken ligg også midt i Fitjar sentrum med ein statue av Håkon den gode. Statuen er laga av bilet-hoggaren Anne Grimdalen og blei avduka av kong Olav V i 1961 under 1000-årsjubileumet for slaget på Fitjar.
Vidare oppover klatra vi opp stien til Rimsvarden med oversyn over kongsgarden og heile leida ut fjorden med alle øyane utanfor.

Rimsvarden ligg høgt og fritt, ei veldig gravrøys på høgaste nuten med vidt utsyn over Fitjar-bygda og øyane utanfor. Med sine 30 meter i tverrmål og innpå 4 meters høgd, er dette eit av dei største forhistoriske gravminna som finst i Hordaland. Kring 1790 fann dei ei stor helle i røysa. Det viste seg å vera tak over eit fint mura, firkanta gravkammer. I gravkammeret låg eit sverd og ein kniv av bronse. Kniven kom bort, men sverdet er å finna i Universitetsmuseet i Bergen sine samlingar. Sverdet kan daterast til siste del av eldre bronsealder, dvs. godt og vel 1000 år f.Kr. Det er eit praktvåpen som har vitna om status og makt for eigaren. Den store dekkhella enda som gravstein på kyrkjegarden – 3000 år etter at ho vart lagd over grava til bonden i bronsealderen.
Fitjar var i lange tider ein kongsgard og truleg eit høvdingsete sidan bronsealderen. I dag er kanskje staden mest kjent for slaget ved Fitjar. Slaget ved Fitjar var det siste slaget i ein krig mellom Eirikssønene som etterfulgte faren Eirik Blodøks og deira onkel Håkon Adalsteinsfostre, også kalt Håkon den gode, om makta over Norge. Det var dessutan ein kamp mellom Norge og Danmark om herredømmet over Viken (Oslofjordområdet).
Sogespelet Kongen med gullhjelmen eller Håkonarspelet er eit spel til minne om kong Håkon den gode og slaget som vert tidfesta til 960.

Kongebrønnen fekk vi så vidt innom og besøkja. Dette er den gamle brønnen som på folkemunne vart kalla «Kongsbrønnen» eller «Håkonarbrønnen», og som i dag er eit kulturminne frå den tida Harald Hårfagre, og seinare sonen Håkon den Gode, hadde kongsgard på Fitjar.
Vi nådde tilbake til ein velsmakande lunsj på Fitjar fjordhotell kl. 13, med kaldtbord der dei hadde både varme og kalde rettar, og eit stort utval deserter og kaker til kaffien. Deretter gjekk turen til Fitjar Kultur- og Idrettsbygg, eit nytt stort bygg med kultursal for 280 personar, slik at her opnar vi opp for andre interesserte også.
Foredrag 1; «Osterneset festning» ved Odd Jarl Larsen. Historia om det tyske kystfortet frå andre verdskrig og framvising av ein digital rekonstruksjon av fortet. Fleire opplysningar om Osterneset Festning kan de finna på facebook.

Føredrag 2; «Snorre Sturlason: liv og lagnad» ved Karvel Strømme om folk frå Fitjar og omland som busette seg på Island. I årbok for Fitjar sogelag 2013 finn de ein artikkel av Karvel Strømme om same tema som han hadde for oss på Fitjar søndag.
Føredrag 3; «Fitjarhistoria på 30 minutt» Overblikk over Fitjarhistoria med bilete ved Bjørn Haaland og Christer Steward Aarbø. Vi fekk også sjå ein kort filmsnutt frå UiB om nye arkeologiske utgravingar på Fitjar i 2024. Vidare informasjon om desse tema ligg inne på nett: fitjarsogelag.no. Her finn de også Fitjar sogelag si årbok for 2013 lagt ut med foto og tekst. Dessutan er her podcast/lyd med fleire spanande intervju frå Fitjar.
Etter siste foredraget avslutta vi Lokalhistoriske dagar på Fitjar og tok på heimveg, godt fylde av inspirerande forteljingar om historiske funn i dette området. Stor takk til Fitjar sogelag ved leiar Christer Steward Aarbø og Kjetil Rydland for god mottaking, og eit godt gjennomført arrangement for historieinteresserte deltakarar frå heile Hordaland.
